The Celia Connection Method

Hjem
Norge
Bodø
The Celia Connection Method

Med målsetting om å etablere tillit, dialog og selvuttrykk, på barns egne premisser.

Young !ntro is on a mission to uplift and empower children and youth through the life-changing power of creative self-expression. "Young Talking" illustrative natural play-system creates safe, inclusive spaces where young people can explore art, storytelling, music, and more — essential tools that foster confidence, emotional resilience, and mental well-being.

09/07/2026

The Celia Connection Method hjelper voksne med å få økt forståelse for barn, inkludert hvorfor noen har lett for å trekke seg unna, bli stille og å isolere seg. Vårt mål er å hjelpe foreldre og lærere med å føle seg mer selvsikre i å støtte barna de har ansvar for. Gjennom å skape et trygt rom, og samtaler som får barn til å føle seg sett, hørt og forstått.

Under workshopen skal vi øke forståelse årsaker til barns atferd, og hvordan tilrettelegge for meningsfulle samtaler og aktivitet.

Vi inviterer foreldre med barn i alder 6 til 10 år til en-times gratis workshop. Du vil da lære mer om hvordan du kan gå fra å se barn trekke seg unna eller isolere seg, til å se dem mer engasjert og å ønske å dele viktig informasjon.

Send oss en direkte melding ved interesse.

01/07/2026

Young Intro brenner for å hjelpe foreldre og lærere med å føle seg mer trygge på å støtte barna de har ansvar for. Dette er delvis på grunnlag av selv å ha opplevd ikke å ha en trygg plass å gi uttrykk for mine egne tanker og følelser. Men det var ikke på grunn av at mine foreldre ikke brydde seg. Min familie måtte håndtere omstendigheter, som følge av min mors langvarige kreftsykdom, som ville vært vanskelige for folk flest å leve med. Dette har ført til mitt engasjement for å hjelpe andre.

Nå inviterer jeg foreldre til samtale om hvordan «The Celia Connection Method» bidrar i å tilrettelegge for følelsesmessig trygghet, tillitsfulle relasjoner og meningsfull kommunikasjon. Kommunikasjon handler ikke bare om å stille spørsmål, eller å snakke sammen. Det handler også om å skape trygghet og gi mulighet for å gi uttrykk for tanker, følelser og behov.

Gjennom pilotprosjekt i både inn- og utland har vi fått positive tilbakemeldinger om at vår metode i å skape rom for samtaler, lek og læring for barn skaper både trygghet, og artige, meningsfylte aktiviteter og kommunikasjon.

Jeg forbereder en-dags kurs, med oppstart i august. Vi hjelper voksne med å fremme kommunikasjon om hvordan sørge for at barn føler seg sett, møtt og forstått.

Send meg en personlig melding om du ønsker å avtale en samtale.

10/06/2026

Det å ha en startup i etableringsfasen opplever jeg av og til som å gå en lang tur opp et bratt fjell. Ikke Mount Everest, men et annet fjell. Det er viktig å ta pauser ofte. Bruk riktig pusteteknikk, og husk å fylle på med ekstra næring og energi. Jeg er i en situasjon at jeg har et kompass, men jeg har ikke et kart. Da er det lett å gå seg vill. Jeg prøver stadig å finne nye stier. I mai var jeg heldig og fant en profesjonell stifinner i Engenesis Ventures – based «down under» in Sydney, Australia. Eller rettere sagt – de fant meg, gjennom LinkedIn.

Engenesis Ventures hjelper startups i mellomfasen som ikke er investeringsklare, men er på god vei med å utvikle et eget konsept, og jobber med å utvikle en finansieringsplan. Med profesjonell og tidseffektiv veiledning har jeg skiftet fokus fra å selge kort til å utvikle kurs/veiledning i å bruke de kortene jeg har utviklet. Vi har også endret navnet på selve konseptet. Den metoden som jeg har utviklet gjennom arbeidserfaring, studieerfaring, frivillig arbeid i inn- og utland, og på grunnlag av mine egne, personlige erfaringer, har vi kalt «Celia-Metoden for tilknytning, identitet og engasjement».

Barn vokser opp i en verden hvor kommunikasjon blir mer overflatisk, mer digital og folk har mindre tid. Foreldre og lærere ser effektene: mange barn strever med å uttrykke hva de føler, forklare hva som har skjedd, forstå grenser (både egne og andres), bygge selvtillit eller å åpne seg om vanskelige opplevelser.

Problemet er ikke at voksne ikke bryr seg. Problemet er at mange av de viktigste samtalene med barn er vanskelige å starte.

Gjennom forskningsbasert litteratur og egne observasjoner har jeg sett at kort/illustrasjoner/bilder tilrettelegger for selvuttrykk. De åpner opp for dialog, samtaler og tilrettelegger for bevisstgjøring. Dette har ført til at jeg har utviklet Celia-Metoden: en strukturert, gjentakbar måte å bruke visuelle signaler på for å hjelpe voksne og barn til å ha bedre samtaler om følelser, identitet, tilhørighet, relasjoner, motstandskraft, grenser og hverdagsopplevelser. Nå er jeg i prosessen med å utvikle kurs, med god støtte og veiledning fra Engenesis Ventures.

11/05/2026

I forrige uke deltok jeg på Traumebehandlingskonferansen i regi av NKVTS i Oslo. Fokuset var på klinisk arbeid, og de fleste deltakerne var terapeuter. Det faglige innholdet av foredragsholdere og innlegg var av høy kvalitet og aktualitet. Det jeg synes var mest interessant og nyttig i mitt arbeid, var innlegget til Henning Mohaupt om relasjonelle traumer hos gutter og menn, og Anthony Mannarinos innlegg om traumefokusert arbeid med barn. Han vektla blant annet viktigheten av lek og sosialt samspill for barn i å hjelpe dem med å bearbeide traumatiske opplevelser.

Traumer kan oppstå på mange forskjellige måter. Det trenger ikke handle om krigsrelaterte opplevelser, seksuelt misbruk eller vold i nære relasjoner. Sykdom i familien kan også utløse traumer. Jeg husker bruddstykker av mamma, som ikke omhandler sykdom. Som for eksempel en gang hvor foreldrene mine, jeg og mine to søsken dro og badet en sommerdag i nærheten av Lillehammer. Jeg husker jeg hvinte av glede da mamma spant rundt i vannet, og holdt rundt meg, som om vi var i en karusell. Jeg tror jeg var fire år gammel. Og en annen gang, mens vi bodde på hotell i anledning en konferanse som pappa deltok på i jobbsammenheng. Han var elektroingeniør, og jobbet med prosjekter i inn- og utland. Mamma var kledd i et antrekk med en rød topp og svarte prikker. Hun danset med pappa til «Lady in red» med Chris De Burgh, og det var så fint å se.

Det er sårt å bare har noen halmstrå av «normalitet» til å minnes mamma – og ellers omhandler mine minner mye om sykdom, og om ulike behandlinger hun gjennomgikk. Jeg prøver å se for meg hvor fin hun var i sine yngre dager, med sitt svarte, lange hår, og med melodisk lofotdialekt - og ikke hvor radmager hun ble, som følge av kreftsykdommen, som tæret på kreftene hennes, til siste slutt.

Jeg må leve med sorgen over opplevelser som jeg aldri får dele med henne – den går aldri bort. Og det at det fortsatt stikker følelsesmessig, når jeg ser andre jenter dele hyggelige opplevelser sammen med sine mødre. Noe så enkelt som å spise middag sammen, eller å gå en tur. Den siste opplevelsen mamma og jeg delte i offentlig rom, var at vi gikk i gudstjeneste på julaften i 1997. Knappe to uker senere gikk hun bort. Siden jeg var 18 år har jeg vært nødt til å forholde meg til standardsvaret, når folk spør, om min mor: «Mamma er død. Hun gikk bort i kreftsykdom».

Det er trist og dypt tragisk hvordan sykdom kan skade nære relasjoner, og ødelegge et familieliv. Barn kan brenne inne med vonde tanker og følelser. Fordi du vet faktisk ikke hva barn har opplevd, med mindre de forteller av egen, fri vilje. Eller om de møter en voksen som stiller de riktige spørsmålene. Derfor er det viktig at barn får mulighet til å uttrykke seg selv, på en måte som føles naturlig for dem, og at de møter voksne som er interessert i å lytte, før det er for sent. «For sent» kan innebære selvskading, rusmisbruk, en kriminell løpebane eller suicidalitet.

Jeg skal begynne å jobbe med å finne ut hvordan vi kan digitalisere «Barn snakker» for enkel og lett tilgjengelig bruk. Og hvordan tilrettelegge for foreldreveiledning om hvordan bruke kortene i å fremme lek, sosial læring, mestring og aktivisering.

29/04/2026

Sist mandag deltok jeg på HER-konferansen på Ullevål stadion. HER er for kvinnelige gründere og kvinner i næringsliv som er engasjerte i å bygge noe eget, eller fremme entreprenørskap i næringsliv. Donna Kastrati så behovet for et nettverk for kvinner med ambisjoner, læringslyst og som vil bidra til samfunnsmessig utvikling. Tusen takk til Donna som har etablert HER, og som gir andre kvinner muligheter. Og som tilrettelegger for oss alle å heie på hverandre, og fremover. 💓

Vi var om lag 20 kvinner som begynte grytidlig – kl 6.45, faktisk! – foran Ullevål stadion med bootcamp. Med selveste Cecilia Brækhus som treningsmentor og mental coach under treningen. Startstruck! 🤩 Dette var veldig gøy. Og det var en real kickstart på dagen, og som ga mersmak på boksing. Tidligere har jeg trent boksing i form av "luftslåing" (som min partner, Kimiya, kalte det). Denne gangen føltes det mye mer virkelighetsnært. Jeg begynte som en engel, og endte opp som et monster, med kraftfulle slag.

Og nå har jeg mine egne boksehansker – signert av Cecilia Brækhus.
"You want to fight me?" 😂

22/04/2026

Tilfeldighetene ville det slik at jeg booket overnatting i en bolig, på Bygdøy, som viste seg å gi mer enn overnatting. Jeg har stiftet bekjentskap med en familie med minoritetsbakgrunn, med en fire år gammel sønn. Mor og far har kjøpt et sett med "Barn snakket" til privat bruk. Og vi deler bolig med en annen gjest - en psykolog med minoritetsbakgrunn, som også gir fine samtaler. Og denne henger på veggen på kjøkkenet. Jeg kan skrive under på alt sammen!
Top match! 😍

20/04/2026

I dag har jeg løpt meg en tur i Oslomarka, for første gang på åtte år! Forrige gang var om sommeren ’18, før jeg ble syk. I august ’19 gjennomgikk jeg en ganske heftig operasjon pga endometriose med nerveinfiltrasjon, ved isjiasnerven. Jeg opplevde det som at jeg hadde isjias – noe jeg aldri har hatt – med konstante smerter i våken tilstand. Det var som om noen dunket i isjiasnerven, døgnet rundt.

Operasjonen medførte svært redusert funksjonsevne. Jeg måtte lære å gå i jevn gange. Hodet forstod det, men ikke kroppen. Jeg ble ansett som 100% ufør under rehabilitering- og opptreningsperioden, og jeg har en varig nerveskade i venstre fot. Jeg var nødt til å la Young Intro-prosjektet mitt ligge brakk i mer enn to år, fordi jeg ikke klarte å gjøre noen kreativ tanke- eller skrivevirksomhet. Jeg klarte knapt lese i et kvarter, pga smertestillende, før jeg måtte legge meg til å sove. Under sykdoms- og rehabiliteringsperioden fikk jeg førstehåndserfaring med både fatigue og kroniske smerter. All respekt til personer som lever med slike plager livet ut.

Nå er jeg likeperson i Endometrioseforeningen, og jeg vil prøve å få med flere i nord. Vi trenger likepersoner i flere regioner. Likepersoner er til støtte for andre kvinner som lever med endometriose eller adenomyose, og arrangerer treff for nettverksbygging, og for sosial og emosjonell støtte.

Jeg har begynt å løpe igjen, tross en litt dårlig fot. Foten blir ikke bedre, men den blir ikke verre, heller. Jeg kommer aldri til å løpe hverken langt eller fort, men jeg synes det er deilig å trene ute. Løping gir meg en følelse av frihet.

Det er mulig å komme tilbake etter sykdom. 💪💓

13/04/2026

Trøndelag 😍

12/04/2026

Min Prius og jeg er på roadtrip 😎
Jeg er på vei sørover, mot Oslo. Underveis
besøker jeg bokhandlere og leketøysforhandlere, med forespørsel om leverandøravtaler av "Barn snakker".

Jeg skal delta på fagseminar i regi av NKVTS om behandling og bearbeiding av traumer. Og på arrangementer hvor investorer deltar. Og jeg har avtalt møte med en investor 🤩

"Good luck, babe!"

20/03/2026

Året 2002-03 jobbet jeg fulltid i en barnehage i Rælingen. Da begynte jeg å lese småbarnspedagogikk for å lære og forstå mer om hvordan barn lærer, og om atferdsmønstre og emosjonell regulering. Jo mer jeg leste, desto mer ble jeg bevisst på at det er så mye jeg ikke vet. Etter hvert ble jeg oppmerksom på Montessori-pedagogikken, utviklet av Maria Montessori. Dette er noe av grunnlaget som jeg har brukt som inspirasjon til å utvikle “Barn snakker”, og Young Intro-konseptet om inkludering, deltakelse og kreativ læring. Barn lærer forskjellig og blir motivert til læring på ulikt vis. “Barn snakker” er til for å motivere barn for å lære, å delta, å søke kunnskap og å inkludere andre.

Maria Montessori (1870 - 1952) var den første kvinnelige legen i Italia. Hun ønsket først å bli ingeniør, men ombestemte seg da hun skulle søke studieplass. Hun ville heller utdanne seg til lege, noe hun ble frarådet, fordi hun var kvinne. Hun kom inn på, og fullførte, medisinstudiet ved universitetet i Roma. I 1897 begynte hun å jobbe ved en barnepsykiatrisk klinikk, hvor hun observerte at barna var understimulerte. Hun poengterte at de trengte stimuli - ikke medisinering. Hun spesialiserte seg i pedagogikk for barn med spesielle behov, og ble professor i antropologi.

I 1907 åpnet hun Casa dei Bambini (Barnas hus) for barn mellom 3 og 6 år i et av Romas fattigkvarterer. Hun utviklet læremateriell som stimulerte barnas ferdighetsnivå og sanseapparat. Hun forstod viktigheten av å stimulere både finmotorikk (som når man perler, tegner eller knytter skolisser) og grovmotorikk (når barn hopper, springer eller klatrer i trær). Og hun trodde på verdien i å la barn få frihet, innenfor visse rammer, med respekt for materiell og hverandre. Og å lære å ta ansvar ved å rydde ting på plass og å holde orden. Montessori-pedagogikken har stort fokus på å utvikle taktile løsninger som fremmer lek og læring - f.eks leker man kan åpne og lukke, og forskjellige måter å bruke sansene (berøre, se, lytte, lukte, balanse).

I lekeboka, som følger med "Barn snakker", har jeg kommet med innspill til hvordan man kan bruke kortene i å stimulere barns sanseapparat, og å fremme mestring, deltakelse og inkludering.

💓

Adresse

Storvollen 27
Bodø
8015

Nettsted

http://www.youngintro.no/

Varslinger

Bli den første som får vite det: Vi sender deg en e-post når The Celia Connection Method legger ut nyheter og kampanjer. E-postadressen din brukes ikke til noe annet formål, og du kan melde deg av når som helst.

Kontakt Bedriften

Send en melding til The Celia Connection Method: